A FES’TE DE SAN PARDE

di Pasquale Di Lena
Quanne è u mèse de magge,/ e magge è u mèse chiù bbiélle,/ nu paèse mije è fès’te.// A ddòre du hjiéne te éndre dénde/ nziéme è quèlle di cagge.// A tèrra préne ze prepare è partorì,/ i ggéraneje e i ròse ’ngòppe i ballecune/ e a cambàne che sòne è s’devallùne.// I larenate so tutte cuendiénde,/ u sòle ze chemènze è farse sèndì,/ u cigne cande e ze reschiare,/ ze resèndene a bbande/ e i prime spare.// Tènne chiù vòje de senà i cambàne.// Cavezune curte, cammìce spendate,/ uajù che ze preparene a prime chemmenejòne,/ avete, èppène sbòcciate,/ cu prime penziere pa mòre,/ e ognune i vé a (g)uelìje du gelate.// Ze chemènze cu Paleje pe san Premeiane/ pe fenì che san Parde fès’ta uneche/ bbèll’èssaje, tutte particolare.// I ggènde èrrìvene/ da i pòs’te chiù lendane:/ Napele, Ròme, Mìlane/ Bbèlge, Mèreche, Auès’traleje,/ Svizzere, Canadà, Germaneje/ Bòlògne, Gèneve,Tòrine,/ pe reégne com’è na vòte Larine.// Ciènde è chiù carre chiine de hiure,/ de chepèrte, merlétte e trine/ pe tre juórne èsfìlene.// Carre terate da vuòve e vacche,/ avete, chiù peccerille,/ da zzùrre e mendùne/ o terate è mane da cacchedùne.// A mmèrde de ll’anemale sgrizze quande cade,/ u sègréte è cammenà/ cà còcce ècceccuate/ pe ne retrevarze chi scarpe dénd’u cacate.// De nòtte è tutte na fiaccòlate/ chi ggènde che ndònene a carrése/ pe dà feduceje e u cafòne che spére.// Spére da i sande e da Ddije/ a bbòna velendà de repagà a fatìje/ che na bbòn’annate:/ tanda fave, cice, (g)rane e bbiade.// Ècche pecché ze è recagnate,/ sude, ma ne sènde a pesandézze/ du calle mèndre ggìre/ da capammònde e capabballe.// ’Ngòppe ògne carre u uelive da pace,/ èttuórne è i còrne na fascia ghianghe,/ i ggènde caminene, guardene/ e nen zè s’tanghene.// U tèrze juórne nu cambesande,/ 'ngòppe u chiand'a fjére, San Parde/ èrrecchembagne è san Premeiane,/ dapù tutt'èttuórne è i carre/ pe fa na bbèlla magnate, cà fès’te/ che devènde na scambàgnate.// Èccuescì fenisce a fès’te che/ i feèmmene ébbelliscene cà fandasije/ ricópianne magge, u hiòre e u carde/ pe fa a fès’te, a fès’te de san Parde.// Maggio 1981

Commenti

Posta un commento

Post popolari in questo blog

Un pericoloso salto all'indietro dell'agricoltura

La tavola di San Giuseppe

Nel 2017 il mondo ha perso un’area di foreste grande quanto l’Italia. L’indagine di Global forest watch